Allokering har blitt studert fra og med 60-tallet, og er et pågående forskningsfelt. Ordet “allokering” er en popularisering av det som gjerne kalles “matching”, “market design”, “mechanism design” eller “school choice” i forskningslitteraturen. Nye algoritmer dukker opp med jevne mellomrom, selv om de viktigste egenskapene og algoritmene ble funnet opp for mange tiår siden.

Denne tjenesten skal være transparent og forskningsbasert, og her finner du referanser til algoritmene som er implementert. Man bør ikke bruke algoritmer som man ikke forstår egenskapene til, og man bør være ekstremt kritisk til å bruke algoritmer som er “black-box” eller “hjemmelaget” ettersom det er vanskelig å designe gode algoritmer. Heldigvis er det mye god forskning å basere seg på.
Dersom du ikke har noen kjennskap til feltet, kan det være lurt å starte på Wikipedia:
De som ønsker å gå i dybden bør lese forskningsartikler. Det er skrevet mye, og som i alle forskningsfelt er noe av varierende kvalitet. Nedenfor oppgis noen av de kjente artiklene som denne tjenesten er basert på. De fleste av disse er sitert mange ganger. Noen er sitert mange tusen ganger og er i bruk i mange land.
Atila og Tayfun skriver godt og forståelig. Her er to artikler som er en fin introduksjon:
Abdulkadiroğlu, Atila, and Tayfun Sönmez. 2003.
“School Choice: A Mechanism Design Approach.”
DOI
En velskrevet og lettleselig artikkel, som sammenligner den uheldige Boston-mekanismen med de
langt bedre mekanismene
Deferred Acceptance (Utsatt aksept) og
Top Trading Cycles (Bytteringer).
Hvis du skal lese én artikkel for å forstå allokering, så er det sannsynligvis denne.
Abdulkadiroğlu, Atila, and Tayfun Sönmez. 2013.
“Matching Markets: Theory and Practice.”
Sammendrag av historikk, de viktigste teoretiske resultatene og nyvinninger i
Two-Sided Matching og One-Sided Matching.
Seksjon 4 om School Choice er spesielt relevant.
Reallokering handler om å bytte når man allerede har blitt tildelt noe. Fastlegebytter, studentboliger og stillinger i interne prosjekter er typiske eksempler.
Abdulkadiroğlu, Atila, and Tayfun Sönmez. 1999.
“House Allocation with Existing Tenants.”
DOI
To algoritmer som gir samme utfall i situasjoner der personer allerede er
allokert til grupper. Begge er basert på TTC, og utfallet er derfor Pareto-effektivt,
individuelt rasjonelt og mekanismene er strategisikre.
Huitfeldt, Ingrid, Victoria Marone, and Daniel C. Waldinger. 2024.
“Designing Dynamic Reassignment Mechanisms: Evidence from GP Allocation.”
DOI
Denne artikkelen tar for seg den fastlegeordningen,
og viser hvordan resultatene fra artikkelen “House Allocation with Existing Tenants”
kan brukes til å drastisk forbedre den norske fastlegeordningen.
Resultatene er implementert i
Reallokering.
Se også leserinnlegget
Enkelt å forbedre fastlegeordningen - med en algoritme.
Både DA og TTC er i prinsippet mulig å bruke,
og artikkelen anbefaler TTC med en spesifikk prioritering.
EADAM er en pen generalisering av Utsatt aksept som tillater at personer blir forbigått om det ikke skader dem. Algoritmen er implementert under navnet Effektiv utsatt aksept.
Kesten, Onur. 2010.
“School Choice with Consent.”
Artikkelen introduserer EADAM, som forbedrer det stabile utgangspunktet fra
Deferred Acceptance (Utsatt aksept)
ved å gjøre den mer effektiv. EADAM er ikke strategisikker.
Krever at hver person gir samtykke til å bli forbigått,
men at en person samtykker kan aldri skade den personen.
Kan utvides til situasjonen der gruppene har svake prioriteter.
Kjøretiden er O(|E| |E|),
der E er kanter i den bipartitte grafen.
Tang, Qianfeng, and Jingsheng Yu. 2014.
“A New Perspective on Kesten’s School Choice with Consent Idea.”
DOI
En ny og bedre algoritme som regner ut EADAM enda raskere.
Kjøretiden er O(|E| |V|), der V er noder i den bipartitte grafen.
Kan utvides til situasjoner der gruppene har svake prioriteter.
Faenza, Yuri, and Xuan Zhang. 2022.
“Legal Assignments and Fast EADAM with Consent via Classic Theory of Stable Matchings.”
DOI
En enda raskere måte å regne ut EADAM på, som har O(|E|) kjøretid.
Baksiden er at denne algoritmen ikke utvides til situasjonen der gruppene har svake prioriteter.
Erdil, Aytek, and Haluk Ergin. 2008.
“What’s the Matter with Tie-Breaking? Improving Efficiency in School Choice.”
DOI
Utvider DA til tilfellet der gruppene har svake preferanser
ved hjelp av Stable Improvement Cycles (SIC).
Denne varianten er ikke strategisikker, og ingen algoritme som tar hensyn til
svake preferanser er strategisikker.
Erdil, Aytek, and Haluk Ergin. 2017.
“Two-Sided Matching with Indifferences.”
DOI
Introduserer både WOSMA og ESMDA. Begge er stabile, men ingen er strategisikre.
Worker-Optimal Stable Matching Algorithm (WOSMA)
utvider DA til tilfellet der både personene og gruppene
har svake preferanser / prioriteringer.
Kun personene inngår i velferdskriteriet.
Efficient and Stable Matching Algorithm (ESMA)
utvider også DA til svake perferanser, men både personene og
gruppene inngår i velferdskriteriet (symmetrisk behandling).
Kildene for algoritmen bak Optimal allokering:
Caragiannis et al. 2019.
“The Unreasonable Fairness of Maximum Nash Welfare.”
DOI
Viser at logaritmisk velferd er en god objektivfunksjon:
resultatet er Pareto-optimalt og Envy-Free up to One Good.
Løser små praktiske problemer med en MIP som lineariserer logaritmen.
Dessverre tar 50 agenter 20 sekunder å løse, så fremgangsmåten skalerer ikke
til tusenvis av agenter.
Problemet de tar for seg har kun preferanser på én side.
De eneste mekanismene som er strategisikre og Pareto-optimale er såkalte diktator-mekanismer.
Budish et al. 2016.
“Course Match: A Large-Scale Implementation of Approximate Competitive Equilibrium from Equal Incomes for Combinatorial Allocation.”
DOI
Fordeler 1700 studenter på 350 kurs.
Men problemet løser milliarder av MIPer og tar 48 timer å kjøre på et cluster.
Problemstillingen har kun preferanser på én side.