Barnehageopptak

Denne veilederen viser hvordan kommuner kan bruke Alloker til å gjennomføre barnehageopptak på en rettferdig og effektiv måte.

Hva er barnehageopptak?

Barnehageopptak er prosessen der barn tildeles plass i barnehager. Foreldre oppgir en rangert ønskeliste, og barnehagene har regler for hvem som skal prioriteres. Kommunen må finne en fordeling som både respekterer foreldrenes preferanser og barnehagenes prioriteringer.

Prioriteringer

Prioriteringene er til dels satt av Barnehageloven, men kommuner har også frihet til å definere prioriteringsgrupper. Her er noen vurderinger gjort av store kommuner:

• Oslo har ni grupper, og bruker f.eks. søsken og enslig forsørgerstatus i prioriteringen.
• Bergen bruker søsken og enslig forsørger, men prioriterer også geografisk etter bydel.
• Trondheim benytter seg av loddtrekning. Dette er annerledes enn i Oslo, der alderen til barnet avgjør når prioriteringen ellers er lik.
• Tromsø vurderer barnehagenes kjønnsbalanse. De prioriterer også minoritetsspråklige barn, mens f.eks. Oslo prioriterer nyankomne flyktninger.

Mekanisme

Kommuner har frihet til å bestemme mekanismen for opptaket, samt antall opptaksrunder og frister. Denne valgfriheten betyr at kommuner kan innføre forskningsbaserte allokeringsalgoritmer som Utsatt aksept så lenge de lovfestede prioriteringene inkluderes.

Utfordringer

Manuelt inntak kan være tidkrevende og vanskelig å etterprøve. Ble resultatet så godt som det kunne ha blitt?

Automatisk opptak kan også være problematisk dersom algoritmen er en såkalt “black-box” eller har dårlige egenskaper. Å designe rettferdige inntakssystemer er vanskelig, og mange har brukt lite gjennomtenkte algoritmer: både norske kommuner og store byer som New York, Chicago, New Orleans, osv. Både Asker og Bærum bruker dessverre Boston-mekanismen , som gjør at foreldre bør tenke strategisk og ofte lyve om sine ønsker for å oppnå gode resultater.

Utsatt aksept for barnehageopptak

Det finnes flere algoritmer som kan egne seg for barnehageopptak. Utsatt aksept er et godt valg. Algoritmen bevarer juridiske rettigheter, er forutsigbar, strategisikker og en internasjonal standard. Den er tatt i bruk i New York, Boston, Chile, England, Ungarn og mange andre steder.

Algoritmen fungerer slik:

1. Hvert barn søker til sin høyest rangerte barnehage som ikke har avvist barnet
2. Hver barnehage holder midlertidig på de beste søkerne (etter sin prioritering) opp til kapasiteten, og avviser de resterende søkerne
3. Prosessen gjentas til ingen blir avvist

Fordeler

• Strategisikker: Det lønner seg alltid for foreldre å oppgi ærlige preferanser
• Fri for misunnelse: Ingen barn kan bli forbigått av et annet barn med lavere prioritet

Ulemper

• Ikke Pareto-optimal: Det kan finnes bytter som ville gjort flere fornøyde

Praktisk eksempel

Preferanser. Alle foreldre oppgir en rangert ønskeliste. Kommunen kan velge hvor lang listen skal være, men med en algoritme er det ingen kostnad å tilby stor valgfrihet. Det beste er å sette et minimumsantall, men tillate at foreldre rangerer så mange barnehager de ønsker.

Prioriteringer. Kommunen definerer prioritetsgrupper. Hver barnehage rangerer barna etter prioriteringsrekkefølgen – uten å vite hvordan den selv er rangert av barna. Dersom man ikke har en reell prioritering innad i gruppene, kan man enten bruke loddtrekning eller Effektiv utsatt aksept, som lar barnehagene rangere hele grupper uten å måtte bryte dem opp med loddtrekning. Å vilkårlig bryte opp grupper fører til effektivitetstap – færre vil få sine ønsker oppfylt fordi rangeringen ikke skiller mellom reell prioritet definert av prioritetsgruppene og fiktiv prioritet indusert av loddtrekningen. Har man en rettferdighetsforståelse som tilsier at de eldste barna bør prioriteres først, så kan man bryte opp rekkefølgen etter alder.

La oss se på et realistisk, men lite eksempel. Eksempelet er lite av pedagogiske grunner – algoritmen kan utføre inntak av ti tusen barn på sekunder.

Anta at en kommune har tre barnehager og åtte barn som søker plass. De tre barnehagene er Solstråle, Trollskogen og Fjelltoppen. Kapasitetene er henholdsvis 3, 3 og 2. Her er en visualisering som viser preferansene og prioriteringene:

API-kall

Her er dataene formattert for APIet. Det er også mulig å bruke Excel-opplasting til å løse problemet. I virkeligheten kan man anonymisere dataene heller enn å bruke navn.

{"data": {
"persons": [
  {"id": "Emma",    "preferences": ["Solstråle",   "Fjelltoppen", "Trollskogen"]},
  {"id": "Noah",    "preferences": ["Trollskogen", "Fjelltoppen", "Solstråle"]},
  {"id": "Olivia",  "preferences": ["Trollskogen", "Fjelltoppen", "Solstråle"]},
  {"id": "William", "preferences": ["Solstråle",   "Fjelltoppen", "Trollskogen"]},
  {"id": "Sofie",   "preferences": ["Fjelltoppen", "Trollskogen", "Solstråle"]},
  {"id": "Lucas",   "preferences": ["Fjelltoppen", "Trollskogen", "Solstråle"]},
  {"id": "Ella",    "preferences": ["Fjelltoppen", "Trollskogen", "Solstråle"]},
  {"id": "Oscar",   "preferences": ["Fjelltoppen", "Solstråle",   "Trollskogen"]}
],
"groups": [{
    "id": "Solstråle", "capacity": 3,
    "priorities": ["William", "Oscar", "Sofie", "Noah", 
                   "Lucas", "Ella", "Emma", "Olivia"]
  },{
    "id": "Trollskogen", "capacity": 3,
    "priorities": ["William", "Oscar", "Sofie", "Noah",
                   "Lucas", "Ella", "Emma", "Olivia"]
  },{
    "id": "Fjelltoppen", "capacity": 2,
    "priorities": ["William", "Noah", "Olivia", "Oscar",
                   "Sofie", "Lucas", "Ella", "Emma"]
}]}}

Resultat

Utsatt aksept gir oss en fordeling som respekterer både foreldrenes ønsker og barnehagenes prioriteringer. Ingen barn blir forbigått av andre med lavere prioritet (mer om dette nedenfor).

{ "Emma":    "Solstråle",    # <- 1. ønske
  "Noah":    "Trollskogen",  # <- 1. ønske
  "Olivia":  "Fjelltoppen",  # <- 2. ønske
  "William": "Solstråle",    # <- 1. ønske
  "Sofie":   "Trollskogen",  # <- 2. ønske
  "Lucas":   "Trollskogen",  # <- 2. ønske
  "Ella":    "Solstråle",    # <- 3. ønske
  "Oscar":   "Fjelltoppen"   # <- 1. ønske 
}

Fire barn får sitt førsteønske, tre barn får sitt andreønske og ett barn får sitt tredjeønske.

Dersom vi heller hadde brukt Optimal allokering ville vi fått et resultat med flere fornøyde:

{
"Emma":    "Solstråle",   # <- 1. ønske
"Noah":    "Trollskogen", # <- 1. ønske
"Olivia":  "Trollskogen", # <- 1. ønske
"William": "Solstråle",   # <- 1. ønske
"Sofie":   "Trollskogen", # <- 2. ønske
"Lucas":   "Fjelltoppen", # <- 1. ønske
"Ella":    "Fjelltoppen", # <- 1. ønske
"Oscar":   "Solstråle"    # <- 2. ønske
}

I denne fordelingen får seks barn sitt førsteønske, men den har en svakhet: fordelingen er ikke fri for misunnelse: Oscar ønsket seg Fjelltoppen og Fjelltoppen prioriterte Oscar foran Lucas – likevel fikk Lucas plass hos Fjelltoppen heller enn Oscar. Med andre ord ble Oscar forbigått av Lucas i Fjelltoppens inntak. Dette vil gi Oscar grunn til å klage, fordi hans lovfestede prioritering ikke ble respektert. Utsatt aksept garanterer at slike situasjoner aldri vil oppstå.

Det er en iboende konflikt mellom å gjøre flest mulig fornøyde og å forhindre at noen blir forbigått, og det finnes ingen algoritme som kan garantere begge egenskapene. Les gjerne Hvordan velge riktig algoritme? for mer informasjon.

Hvordan komme i gang

1. Definer prioriteringsregler. Kommunen må definere klare regler for hvordan barn skal prioriteres.
2. Samle inn data. For hvert barn trengs: barnets ID (gjerne anonymisert) og foreldrenes rangering av barnehager. For hver barnehage trengs: barnehagens ID, kapasitet og prioritert liste over alle søkere.
3. Kjør algoritmen. Send dataene til APIet eller last opp en Excel-fil, og motta svar på sekunder.
4. Kommuniser resultatet. En fordel med Utsatt aksept er at det er enkelt å forklare resultatet til foreldre: “Lucas fikk plass i Trollskogen (andreønske) heller enn Fjelltoppen, fordi de to plassene hos Fjelltoppen gikk til barn med høyere prioritet: ett barn med søsken i Fjelltoppen og ett barn med enslig forsørger.”

Oppsummering

Utsatt aksept er en velprøvd algoritme som brukes verden over for skole- og barnehageopptak. Den fungerer like godt uansett hvilke vedtekter man har for prioritering av barna, tar noen sekunder å kjøre, støtter flere opptaksrunder via flere kjøringer og kan kjøres på anonymiserte data.

Den kan også brukes for å effektivisere barnehagebytter. Les mer om dette i beskrivelsen av Reallokering.

For kommuner kan den gi:

• Rettferdighet: Ingen barn forbigås av barn med lavere prioritet
• Strategisikkerhet: Foreldre kan trygt oppgi ærlige preferanser
• Effektivitet: Tusenvis av søknader behandles på sekunder
• Etterprøvbarhet: Lett å dokumentere og forklare resultater

Ønsker du å se hvordan algoritmen ville fungert i din kommune? Ta kontakt for en uforpliktende samtale eller test.