Barnehageopptak

Denne veilederen viser hvordan kommuner kan ta i bruk Utsatt aksept, eller en av de andre algoritmene, for å gjennomføre barnehageopptak på en rettferdig, effektiv og etterprøvbar måte.

Hva er barnehageopptak?

Barnehageopptak er prosessen der barn tildeles plass i barnehager. Foreldre søker om plass og oppgir hvilke barnehager de ønsker, mens kommunen har regler for hvem som skal prioriteres. Kommunen må finne en fordeling som både respekterer foreldrenes preferanser og barnehagenes prioriteringer.

Prioriteringer

Prioriteringene er til dels satt av Barnehageloven, men kommuner har stor frihet til å definere prioriteringsgrupper. Her er noen vurderinger gjort av store kommuner:

• Oslo har hele ni grupper, og bruker f.eks. søsken og enslig forsørgerstatus i prioriteringen.
• Bergen bruker også søsken og enslig forsørger, men prioriterer også geografisk etter bydel.
• Trondheim benytter seg av loddtrekning. Dette er annerledes enn i Oslo, der alderen til barnet avgjør når prioriteringen ellers er lik.
• Tromsø vurderer barnehagenes kjønnsbalanse. De prioriterer også minoritetsspråklige barn, mens f.eks. Oslo prioriterer nyankomne flyktninger.

Mekanisme

Kommuner har også frihet til å bestemme selve mekanismen for opptaket, samt antall opptaksrunder og frister. Denne valgfriheten betyr at kommuner kan innføre forskningsbaserte allokeringsalgoritmer som Utsatt aksept så lenge de lovfestede prioriteringene inkluderes.

Utfordringer

Å utføre inntak manuelt kan være tidkrevende, uoversiktlig, potensielt urettferdig og utfordrende ved klager. Det er også sannsynlighet for menneskelig feil.

Automatiske opptak kan også være problematiske dersom algoritmen er black-box eller har dårlige egenskaper. Å designe rettferdige inntakssystemer er vanskelig, og mange har brukt lite gjennomtenkte algoritmer: både norske kommuner og store byer som New York, Chicago, New Orleans, osv. Både Asker og Bærum bruker dessverre Boston-mekanismen , som gjør at foreldre bør tenke strategisk og lyve om sine reelle preferanser for å oppnå gode resultater.

Utsatt aksept for barnehageopptak

Det finnes flere algoritmer som kan egne seg for barnehageopptak. Utsatt aksept er et godt valg. Algoritmen bevarer juridiske rettigheter (barn med lovfestet prioritet blir aldri forbigått), er forutsigbar, etterprøvbar, strategisikker og en internasjonal standard. Den er tatt i bruk i New York, Boston, Chile, England, Ungarn og mange andre steder.

Algoritmen fungerer slik:

1. Hvert barn søker til sin høyest rangerte barnehage
2. Hver barnehage holder midlertidig på de beste søkerne (etter sin prioritering) opp til kapasiteten, og avviser de resterende søkerne
3. Avviste barn søker til sin neste preferanse
4. Prosessen gjentas til ingen blir avvist

Fordeler

• Strategisikker: Det lønner seg alltid å oppgi ærlige preferanser
• Fri for misunnelse: Ingen barn kan bli forbigått av et annet barn med lavere prioritet
• Juridisk trygg: Perfekt for formelle prosesser der rettigheter må respekteres

Ulemper

• Ikke Pareto-optimal: Det kan finnes bytter som ville gjort flere fornøyde

Praktisk eksempel

Preferanser. Foreldrene oppgir en rangert preferanseliste. Kommunen kan velge hvor lang listen skal være, men med en algoritme har det ingen kostnad å tilby stor valgfrihet. Det beste er å sette et minimumsantall, men tillate at foreldre rangerer så mange barnehager de ønsker.

Prioriteringer. Kommunen definerer prioritetsgrupper. Hver barnehage rangerer barna etter prioriteringsrekkefølgen. Dersom man ikke har en reell prioritering innad i gruppene, kan man enten bruke loddtrekning eller Effektiv utsatt aksept, som lar barnehagene rangere hele grupper uten å måtte bryte dem opp. Å vilkårlig bryte opp grupper fører til effektivitetstap – færre vil få sine ønsker oppfylt fordi rangeringen ikke skiller mellom reell prioritet definert av prioritetsgruppene og fiktiv prioritet indusert av loddtrekningen. Har man en rettferdighetsforståelse som tilsier at de eldste barna bør prioriteres først, så kan man bryte opp rekkefølgen etter alder.

La oss se på et realistisk, men lite eksempel. Anta at en kommune har tre barnehager og åtte barn som søker plass. De tre barnehagene er Solstråle, Trollskogen og Fjelltoppen. Kapasitetene er henholdsvis 3, 3 og 2. Her er en visualisering som viser preferansene og prioriteringene:

API-kall

Her er dataene formattert for APIet. Det er også mulig å bruke Excel-opplastning til å løse problemet.

{"data": {
"persons": [
  {"id": "Emma",    "preferences": ["Solstråle",   "Fjelltoppen", "Trollskogen"]},
  {"id": "Noah",    "preferences": ["Trollskogen", "Fjelltoppen", "Solstråle"]},
  {"id": "Olivia",  "preferences": ["Trollskogen", "Fjelltoppen", "Solstråle"]},
  {"id": "William", "preferences": ["Solstråle",   "Fjelltoppen", "Trollskogen"]},
  {"id": "Sofie",   "preferences": ["Fjelltoppen", "Trollskogen", "Solstråle"]},
  {"id": "Lucas",   "preferences": ["Fjelltoppen", "Trollskogen", "Solstråle"]},
  {"id": "Ella",    "preferences": ["Fjelltoppen", "Trollskogen", "Solstråle"]},
  {"id": "Oscar",   "preferences": ["Fjelltoppen", "Solstråle",   "Trollskogen"]}
],
"groups": [{
    "id": "Solstråle", "capacity": 3,
    "priorities": ["William", "Oscar", "Sofie", "Noah", 
                   "Lucas", "Ella", "Emma", "Olivia"]
  },{
    "id": "Trollskogen", "capacity": 3,
    "priorities": ["William", "Oscar", "Sofie", "Noah",
                   "Lucas", "Ella", "Emma", "Olivia"]
  },{
    "id": "Fjelltoppen", "capacity": 2,
    "priorities": ["William", "Noah", "Olivia", "Oscar",
                   "Sofie", "Lucas", "Ella", "Emma"]
}]}}

Resultat

Utsatt aksept gir oss en fordeling som respekterer både foreldrenes ønsker og barnehagenes prioriteringer. Ingen barn blir forbigått av andre med lavere prioritet.

{ "Emma":    "Solstråle",    # <- 1. ønske
  "Noah":    "Trollskogen",  # <- 1. ønske
  "Olivia":  "Fjelltoppen",  # <- 2. ønske
  "William": "Solstråle",    # <- 1. ønske
  "Sofie":   "Trollskogen",  # <- 2. ønske
  "Lucas":   "Trollskogen",  # <- 2. ønske
  "Ella":    "Solstråle",    # <- 3. ønske
  "Oscar":   "Fjelltoppen"   # <- 1. ønske 
}

Fire barn får sitt førsteønske, tre barn får sitt andreønske og ett barn får sitt tredjeønske.

Dersom vi heller hadde brukt Optimal allokering ville vi fått et resultat med flere fornøyde:

{
"Emma":    "Solstråle",   # <- 1. ønske
"Noah":    "Trollskogen", # <- 1. ønske
"Olivia":  "Trollskogen", # <- 1. ønske
"William": "Solstråle",   # <- 1. ønske
"Sofie":   "Trollskogen", # <- 2. ønske
"Lucas":   "Fjelltoppen", # <- 1. ønske
"Ella":    "Fjelltoppen", # <- 1. ønske
"Oscar":   "Solstråle"    # <- 2. ønske
}

I denne fordelingen får seks barn sitt førsteønske, men den har en svakhet: fordelingen er ikke fri for misunnelse: Oscar ble forbigått av Lucas i Fjelltoppens inntak. Oscar fikk sitt 2. ønske, som var Solstråle, men hans førsteønske Fjelltoppen prioriterte Oscar foran Lucas. Likevel fikk Lucas plass foran Oscar hos Fjelltoppen. Utsatt aksept garanterer at slike situasjoner aldri vil oppstå.

Les gjerne Hvordan velge riktig algoritme? for mer informasjon.

Hvordan komme i gang

1. Definer prioriteringsregler. Kommunen må definere klare regler for hvordan barn skal prioriteres.
2. Samle inn data. For hvert barn trengs: barnets ID (gjerne anonymisert) og foreldrenes rangering av barnehager. For hver barnehage trengs: barnehagens ID, kapasitet og prioritert liste over alle søkere.
3. Kjør algoritmen. Send dataene til APIet eller last opp en Excel-fil, og motta et svar på sekunder.
4. Kommuniser resultatet. En fordel med Utsatt aksept er at det er enkelt å forklare resultatet til foreldre: “Lucas fikk plass i Trollskogen (andreønske) heller enn Fjelltoppen, fordi de to plassene hos Fjelltoppen gikk til barn med høyere prioritet: ett barn med søsken i Fjelltoppen og ett barn med enslig forsørger.”

Oppsummering

Utsatt aksept er en velprøvd algoritme som brukes verden over for skole- og barnehageopptak. Den fungerer like godt uansett hvilke vedtekter man har for prioritering av barna, tar noen sekunder å kjøre, støtter flere opptaksrunder via flere kjøringer og kan kjøres på anonymiserte data.

Den kan også brukes for å effektivisere barnehagebytter. Les mer om dette i beskrivelsen av Reallokering.

For norske kommuner kan den gi:

• Rettferdighet: Ingen barn forbigås av barn med lavere prioritet
• Strategisikkerhet: Foreldre kan trygt oppgi ærlige preferanser
• Effektivitet: Tusenvis av søknader behandles på sekunder
• Etterprøvbarhet: Lett å dokumentere og forklare resultater
• Juridisk trygghet: Enklere klagebehandling med dokumentert metode

Ønsker du å se hvordan algoritmen ville fungert i din kommune? Ta kontakt for en uforpliktende samtale eller test.