Internt jobbmarked

Konsulentselskaper, IT-selskaper og andre prosjektbaserte organisasjoner har ofte et internt jobbmarked der ansatte flyttes mellom prosjekter. Denne veilederen viser hvordan man kan bruke Utsatt aksept eller Bytteringer til å bemanne prosjekter raskere og mer rettferdig.

Eksempler

Her er noen realistiske problemstillinger:

  • Sykepleiere og avdelinger på et sykehus
  • Professorer/lærere og fag som skal undervises
  • Militært personell og stillinger
  • Traineer og avdelingsrotasjoner i trainee-programmer
  • Politibetjenter og patruljeområder
  • Konsulenter og kundeoppdrag

La oss ta utgangspunkt i en generell problemstilling med ansatte og prosjekter. Vi antar at de ansatte er homogene, f.eks. at de er ingeniører med noenlunde lik kompetanse.

Utfordringer

Den mest direkte tilnærmingen er at hvert prosjekt intervjuer de ansatte. Dette har to ulemper:

  • Antall intervjuer. I en bedrift med 50 ansatte som potensielt vil bytte prosjekt, og 10 prosjekter, blir det opp til 500 intervjuer. Ofte er det mer realistisk å bare intervjue de mest aktuelle kandidatene. Det er likevel stor tidsbruk for både prosjektledere og ansatte.
  • Tidsfrist. Når det ikke er satt en felles tidsfrist, så har både prosjektledere og ansatte ofte insentiv til å avslutte prosessen tidlig. Ola vil takke ja til et tilbud selv om han ikke er helt fornøyd, i frykt for å ikke få tilbud av det prosjektet som han egentlig ønsker i fremtiden. Han må med andre ord tenke strategisk.

Sentralisert prosess

En sentralisert prosess basert på en algoritme kan fungere slik:

  1. Prosjektene publiserer stillingsannonser. Hvert prosjekt beskriver hvem de er og hva de trenger.
  2. Ansatte rangerer prosjektene. Hver ansatt sender inn en preferanseliste.
  3. Prosjektene rangerer ansatte. Hver prosjektleder rangerer søkerne.
  4. Algoritmen kjøres. På noen sekunder allokeres ansatte til prosjekter.

Det er også mulig å gjennomføre intervjuer før ansatte og prosjekter rangerer hverandre. Algoritmen er strategisikker, så det lønner seg alltid for de ansatte å oppgi sine sanne preferanser. Ingen strategisk tenkning kreves.

Dersom de ansatte ikke er homogene, men kan deles inn i grupper, så kan man kjøre prosessen for hver gruppe. Eksempelvis kan man først kjøre prosessen for leger, og deretter for sykepleiere.

Hva med ansatte som allerede er på prosjekt?

Ansatte som allerede jobber på et prosjekt bør aldri komme dårligere ut av å delta i prosessen. Dette kan løses ved at hvert prosjekt først prioriterer de som allerede er der, før øvrige søkere. Da vil ingen miste sin nåværende plass med mindre de selv ønsker å bytte. Denne egenskapen kalles individuell rasjonalitet og er garantert om man bruker Utsatt aksept eller Bytteringer.

Hvem er prosessen til for?

Vi har til nå antatt at prosessen er til for de ansatte. Både Utsatt aksept og Bytteringer antar at målsetningen er å gjøre de ansatte (personene) fornøyde, ikke prosjektene (gruppene). Dette er ofte en rimelig antagelse om vi antar at fornøyde ansatte fører til gode prosjekter.

En mellomting er å vekte både ansatte og prosjekter for å prøve å gjøre begge fornøyde. Da er Optimal allokering et godt valg: men vi mister dessverre både strategisikkerhet og individuell rasjonalitet. Det er fremdeles tidsbesparende sammenlignet med å prøve å få kabalen til å gå opp med manuelt arbeid, og resultatet vil nesten alltid være bedre enn hva et menneske klarer å oppnå.

Oppsummering

For bedrifter med internt jobbmarked kan en sentralisert prosess med algoritmer gi:

  • Effektivitet: Tusenvis av ansatte kan allokeres på kort tid
  • Trygghet: Ingen mister sin nåværende plass med mindre de får noe de blir mer fornøyde med
  • Valgfrihet: Ansatte kan rangere flere prosjekter etter ønske
  • Strategisikkerhet: Det lønner seg alltid å oppgi ærlige preferanser
  • Etterprøvbarhet: Lett å dokumentere og forklare resultatet

Ved å ta i bruk moderne allokeringsalgoritmer kan bedrifter spare tid, redusere misnøye og sikre at bemanningsprosessen blir rettferdig og effektiv. Det kan også være ulemper med å kun basere seg på en algoritme, så i mange situasjoner er det naturlig å kjøre en algoritme for å få et utkast som prosjektlederne endrer i etterkant.

Ønsker du å se hvordan algoritmen ville fungert i din bedrift? Ta kontakt for en uforpliktende samtale eller test.