Boston-mekanismen

Boston-mekanismen (også kalt “immediate acceptance” eller “first preference first”) er en populær allokeringsalgoritme med alvorlige svakheter. Derfor er den ikke implementert i Alloker. Utsatt aksept er et mye bedre alternativ.

Hvordan fungerer den?

Personene sender inn en rangert liste over gruppene de ønsker. Algoritmen behandler så personene i runder:

I runde 1 vurderes alle personers førsteønske. Hver gruppe fyller plassene sine med de høyest prioriterte blant dem som har gruppen som førsteønske. Personer som ikke får plass, avvises.
I runde 2 vurderes avviste personer ved sitt andreønske, men kun for gjenværende plasser etter forrige runde.
Slik fortsetter prosessen til alle er plassert eller har brukt opp sine valg.

Hvorfor er den problematisk?

Hovedproblemet er at Boston-mekanismen ikke er strategisikker – den belønner strategisk søking. Dersom en person ikke får plass på sitt førstevalg, kan andreplassen allerede være fylt av personer som rangerte den som sitt førstevalg. De som forstår dette vil unngå å sette populære grupper øverst, og heller velge “trygge” alternativer. Oppgir man ærlige preferanser, risikerer man å tape.

Forskning fra Boston viste at noen foreldre var svært strategiske, mens andre naivt oppga sine ekte preferanser og endte opp uten plass. Denne asymmetrien mellom strategiske og ikke-strategiske deltakere skapte systematisk urettferdighet: ressurssterke familier med tid og kunnskap til å analysere systemet fikk bedre resultater enn de som simpelthen rangerte slik de faktisk ønsket.

Hvem har gått bort fra Boston-mekanismen?

Etter at problemene ble formalisert i 2003 har flere store skoledistrikter og land gjort endringer:

Boston erstattet sin egen mekanisme med Utsatt aksept i 2005, etter anbefaling fra forskere.
New York innførte utsatt aksept for opptak til offentlige videregående skoler i 2003. Antall elever som sto uten skoleplass etter hovedrunden falt fra 30 000 til 3 000 det første året (Abdulkadiroğlu, Pathak og Roth, 2005).
Chicago forlot en Boston-lignende mekanisme midt i opptaksprosessen i 2009, etter offentlig kritikk om at elever med gode karakterer ble avvist kun på grunn av rekkefølgen de rangerte skolene i (Pathak og Sönmez, 2013).
England forbød “first preference first”-systemer (som Boston-mekanismen) ved lov i School Admissions Code 2007, noe som berørte over 150 lokale myndigheter.
New Orleans, Denver, Washington D.C. og Newark har alle innført nye systemer basert på utsatt aksept (Pathak, 2017).

Likevel brukes varianter av Boston-mekanismen fortsatt i mange land, blant annet i deler av Kina og flere europeiske byer.

Hva er alternativene?

Det finnes to strategisikre alternativer som løser problemene med Boston-mekanismen:

Utsatt aksept er den mest brukte erstatningen internasjonalt. Den er strategisikker og fri for misunnelse: ingen person blir forbigått av en annen med lavere prioritet. Det lønner seg alltid å oppgi ærlige preferanser, uavhengig av hva andre gjør.
Bytteringer er også strategisikker, og i tillegg Pareto-optimal: ingen kan bytte til seg noe bedre uten at det går ut over andre. Den gir ofte svært gode resultater i praksis, der mange personer får sitt førsteønske.

For formelle prosesser der juridiske rettigheter skal respekteres – som opptak til barnehager og skoler – er Utsatt aksept anbefalt. Les mer i Hvordan velge riktig allokeringsalgoritme?